Bruk av pakken: Leseflyt

Her er informasjon om kompetanseutviklingspakken «Leseflyt” til deg/de som skal lede arbeidet. Du vil finne en oversikt over innholdet i pakken og viktig informasjon om gjennomføring av de ulike samlingene.  

 

Forarbeid: 

Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen bruker tid til å bli kjent med innholdet og organisering på forhånd. Det vil da være lettere å styre tida og organisere gruppearbeid, diskusjoner og erfaringsdeling. Se mer informasjon om de enkelte øktene i oversikten nedenfor. 

 

Målgruppe:  

“Leseflyt” retter seg mot alle lærere som underviser på barnetrinnet. 

 

Organisering: 

Pakken består av i alt 4 økter, der hver økt har et tydelig mål knyttet til Leseflyt. I øktene vil en veksle mellom presentasjon av faglig innhold og ulike spørsmål og diskusjoner. Det er sentralt å sette av nok tid til samtale blant deltakerne, og å tenke gjennom inndeling i grupper på forhånd.  

 

Informasjon om gjennomføring av de ulike øktene: 

Økt 1 – Kva er leseflyt? 

I denne økta vil du få kunnskap om kva en forstår med leseflyt og hvordan en i undervisningen kan arbeide for å støtte elevenes utvikling av leseflyt, uten at dette er hovedmålet med undervisningen.  

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med: 

• Skrivesaker 

Følgene dokument som må kopieres opp før økta: 

• Vedlegg «Tekst som eleven leser i filmen» 

 

Økt 2 – Korleis fremje leseflyt samtidig med at ein les for andre formål? 

I denne økta gis eksempler på hvordan en kan bruke korlesing og fokus på ord for å fremme leseflyt, samtidig som en leser for andre formål. 

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med: 

• Skrivesaker 
• Tekst i fem eksemplarer fra forrige oppdrag 
• Notatene fra forrige oppdrag 

Følgene dokument som må kopieres opp før økta: 

• Nysgjerrigperteksten – «Sukkermaur har innedo» 

 

Økt 3 – Observasjon av leseflyt 

Denne økta viser hvordan du som lærer på en enkel måte kan få et inntrykk av elevens leseferdigheter ved å observere elevens ordgjenkjenningsferdigheter og leseflyt når de leser høyt  

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med: 

• Skrivesaker 
• Notater fra forrige utprøving

Følgene dokument som må kopieres opp før økta: 

• Fagteksten «Hvorfor og hvordan observere elevers leseflyt?»

 

Økt 4 – Høytlesingsaktiviteter som fremmer leseflyt 

I denne økta vises eksempler på hvordan man i ulike fag kan integrere høytlesingsaktiviteter som fremmer ordlesing og leseflyt.  

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med: 

• Skrivesaker 
• Notater fra forrige oppdrag 

 

Generelle tips knyttet til arbeid med Språkløyper: 

Arbeidet med Språkløyper bør være forankret i lokale planer der fagsamlingene er datofestet. Tiden som er oppgitt til hvert øktelement er veiledende, og du som leder arbeidet kan gjøre lokale tilpasninger og utvalg. Når det er lagt opp til samtaler i grupper anbefaler vi mellom 3 og 5 deltakere i gruppene. 

De fleste øktene munner ut i oppgaver eller forslag til utprøvinger i eigen praksis, og det er viktig at det er nok tid til å gjennomføre disse. Vi anbefaler derfor omtrent en økt i måneden. Vurder hvordan oppgavene kan tilpasses den lokale konteksten på en god måte, i hvilken periode opplegget skal planlegges og gjennomføres, og avtal når erfaringsdelingen skal skje. Før en går i gang med nytt fagstoff i ei ny økt er det viktig at lærerne får tid til å reflektere over og dele erfaringer fra oppdraget som er gjort. På noen skoler vil det passe best å legge denne erfaringsdelingen i forkant av ei ny økt, andre steder er det mest hensiktsmessig at gruppene som samarbeider bestemmer når delingen skal foregå. Det bør settes av omtrent 60 minutt til gjennomgang av en ny økt, og 30-60 minutt til samlinger for erfaringsdeling. 

Vi ser det som svært viktig at det blir satt av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene og oppdraget. Vi lærer ved å prøve ut, samtale, tenke, drøfte og reflektere. I Språkløyper ønsker vi å skape rom for refleksjon gjennom faglige diskusjoner rundt egen og andres praksis. Det handler om å øve opp et analytisk blikk, der en spør hverandre «hva gjør vi, og hvorfor gjør vi det?». 

Noen pakker i Språkløyper passer å bruke felles i samlet personale, andre passer for utvalgte grupper av lærere. Arbeidet kan gjerne organiseres i form av faste grupper som samarbeider over tid. Disse kan organiseres ut fra trinn eller fag, men det kan også være fruktbart for utviklingsprosessene å sette sammen nye grupper på tvers av allerede eksisterende samarbeidsgrupper. 

 

Fagpersoner og fagmiljø som har utviklet innholdet i denne pakka: 

Linda Refvik, universitetslektor og Margunn Mossige, førstelektor ved Lesesenteret, UIS. 

En stor takk til elever på 6.trinn på Kampen skole 2018/2019 og lærerne Elisabeth Håvarstein og Marianne Svinsås, som har vært med å bidra i utvikling av pakken. 

 

Referanser og videre lesing: 

Arnesen, A., Braeken, J., Baker, S., Meek-Hansen, W., Ogden, T., & Melby-Lervåg, M. (2016). Growth in Oral Reading Fluency in a Semitransparent Orthography: Concurrent and Predictive Relations With Reading Proficiency in Norwegian, Grades 2-5. Reading Research Quarterly, doi:10.1002/rrq.159 

Bentsen, E.  Fartsblind leseopplæring, Lesesenterets nettside https://lesesenteret.uis.no/article.php?articleID=119905&categoryID=13436  

Calet, N., Gutiérrez-Palma, N., & Defior, S. (2017). Effects of fluency training on reading competence in primary school children: The role of prosody. Learning and instruction, 52, 59-68. doi:https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2017.04.006 

Dahle, A. E., Buch-Iversen, I., & Reikeraas, E. (2017). Ordavkoding og vokabular hos 10 år gamle svake, middels og sterke skrivere. Paper presented at the Skriv!Les!, Trondheim. 

Engen, L. og Helgevold L. (2017) Leselosboka. Oslo: Cappelen Damm Akademiske          

Guthrie, J.T. og Wigfield , A. (2000) Engagement and Motivation in Reading. I M. L. Kamil, P. B. Mosenthal, P. D. Pearson & R. Barr (red.) Handbook of Reading Research vol. 3 s. 403-424                 

Klauda, S. L., Guthrie, J. T. (2008). Relationships of three components of reading fluency to reading comprehension. Journal of Educational Psychology, 100(2), 310-321. doi:http://dx.doi.org/10.1037/0022-0663.100.2.310 

Klinkenberg, J.E. (2005).  Å bedre barns leseflyt. Oslo: Aschehoug 

LaBerge, D., & Samuels, S. J. (1974). Toward a theory of automatic information processing in reading. Cognitive psychology, 6(2), 293-323. 

Lundetræ, K., & Mossige, M. (2017). Ordgjenkjenning og leseforståelse hos elever på 4. og 5. trinn. In E. Gabrielsen (Ed.), Klar framgang! Oslo: Universitetsforlaget. 

Morrow, L.M and Gambrell, L.B. (2011) Best practices in Fluence Instrution New York: Guildford Press s. 276-294                                                                                                   

National Reading Panel/ Langenberg, D. N., Correro, G., Ehri, L. C., Ferguson, G., Garza, N., Kamil, M. L., . . . Yatvin, J. (2000). Report of the national reading panel: Teaching children to read: An evidence-based assessment of the scientific research literature on reading and its implications for reading instruction: Reports of the subgroups: National Institute of Child Health and Human Development, National Institutes of Health. Retrieved from http://www.nationalreadingpanel.org/Publications/summary.htm 

Pikulski, J. J., & Chard, D. J. (2005). Fluency: Bridge Between Decoding and Reading Comprehension. The Reading Teacher, 58(6), 510-519. doi:10.1598/RT.58.6.2 

Pinto, G., Bigozzi, L., Tarchi, C., Accorti Gamannossi, B., & Canneti, L. (2015). Cross-lag analysis of longitudinal associations between primary school students’ writing and reading skills. An Interdisciplinary Journal, 28(8), 1233-1255. doi:10.1007/s11145-015-9569-9 

Pressley, M. (2014). Reading Instruction That Works. New York, London: The Guilford Press. Kap. 9 og 11       

Rasinski, T. (2014). Fluency Matters. International Electronic Journal of Elementary Education, 7(1), 3-12. 

Rasinski, T., Homan, S., & Biggs, M. (2009). Teaching Reading Fluency to Struggling Readers: Method, Materials, and Evidence. Reading & Writing Quarterly, 25(2-3), 192-204. doi:10.1080/10573560802683622 

Roe. A. (2014) Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringa Oslo: Universitetsforlaget 

Rosenthal, J. og Ehri, L. (2011) Theories of Reading Development Rupley, W., Blair, T., & Nichols, W. (2009). Effective Reading Instruction for Struggling Readers: The Role of Direct/Explicit Teaching. Reading & Writing Quarterly, 25(2-3), 125-138. doi:10.1080/10573560802683523) 

Stanovich, K. E. (1986). Matthew Effects in Reading: Some Consequences of Individual Differences in the Acquisition of Literacy. Reading Research Quarterly, 21(4), 360-407. 

Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2014). Leseflyt. In K. Lundetræ & F. E. Tønnessen (Eds.), Å lykkes med lesing (pp. 172-183). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.