NESTE  >

Bruk av pakken: Språkvansker

Forarbeid: 

Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen bruker tid til å bli kjent med innholdet og organiseringen på forhånd. Det vil da være lettere å styre tiden og organisere gruppearbeid, diskusjoner og erfaringsutvekslingene. Se informasjon om de enkelte øktene i oversikten nedenfor.

Målgruppe:  

“Språkvansker” er rettet mot lærere på 1.- 4.trinn. Lærere på høyere trinn vil også kunne ha nytte av denne kompetanseutviklingspakken, for eksempel til bruk i tilpasset opplæring og/eller spesialundervisning.

Organisering: 

Pakken består av seks økter med faglig innhold. Hver økt vil veksle mellom å formidle fagstoff gjennom for eksempel fagfilmer eller fagtekster, og vil åpne for diskusjon og refleksjon alene, i grupper og fellesskap. Mange av spørsmålene som blir stilt og oppgavene som blir gitt, kan med fordel gjøres flere ganger. I tillegg er det lagt opp til flere erfaringsutvekslinger etter ulike praksisutprøvinger. Det er viktig at du/dere som leder arbeidet setter av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene i øktarbeidet, og praksisutprøvingene og finner tidspunkt til å utveksle erfaringer. I profesjonelle læringsfellesskap har arbeidet med å utvikle kvaliteten på undervisningen best vilkår på skoler der lærerne samarbeider og deler kunnskap og erfaringer (Elstad & Helstad, 2014).

Det kan være en fordel å opprette en felles digital mappe der dere lagrer oppgaver, notater og undervisningsopplegg dere lager i løpet av arbeidet med denne pakken.

Informasjon om gjennomføring av de ulike øktene:

Det anbefales å starte med økt 1 og deretter jobbe seg kronologisk gjennom pakken. Det blir i den første økta lagt et teoretisk grunnlag som det er nyttig å ha med seg i det videre arbeidet med de andre øktene. I økt 2 får vi eksempler på kjennetegn på språkvansker, mens økt 3 gir innblikk i ulike kartleggingsverktøy. Økt 4 understreker viktigheten av tidlig innsats, og viser hvordan man kan jobbe forebyggende i begynneropplæringen. I økt 5 og 6 ser vi på digitale verktøy og arbeidsmåter som er nyttige for elever med språkvansker.

I slutten av hver økt gis det en oppgave eller utprøving skal gjennomføres før neste økt. Spørsmålene i øktene skal bidra til den enkeltes refleksjon rundt egen praksis, og til utforskende samtaler i kollegiet.

Økt 1: Kva er språkvanskar? 

I denne økta skal vi sjå nærare på kva språkvanskar er. Vi vil også sjå på korleis språklege komponentar påverkar kvarandre og fungerer i samspel med kvarandre. 

Spesifikke språkvanskar er ein tilstand der barn med elles vanleg utvikling ikkje tileignar seg språk som forventa. Omlag sju prosent av alle femåringar har slike vanskar (Tomblin et al 1997; Leonard, 2014).  Det vil seie at barn med språkvanskar er å finne i dei aller fleste skuleklasser. Barn med språkvanskar strevar med å forstå eller uttrykkje seg på morsmålet sitt.

Følgende dokumenter bør skrives ut før økta: 

Økt 2: Hvordan kjennetegner barn med språkvansker? 

I denne økta presenteres noen eksempler på hvordan språkvansker kan komme til uttrykk, og vi undersøker typiske kjennetegn på språkvansker hos barn. 

Følgende dokumenter bør skrives ut før økta: 

Økt 3: Kartlegging  

Målet med økta er å øke kompetansen til å fange opp og kartlegge språkvansker. Det handler blant annet om å bli bevisst skolens rutiner når det foreligger mistanke om språkvansker og å vite om aktuelle kartlegginger man kan gjennomføre. Det er viktig å fange opp barn med språkvansker tidlig da vi vet at de har økt risiko for å utvikle lese- og skrivevansker, sosiale- og emosjonelle vansker, og atferdsvansker 

Vi kan ikke stole på våre subjektive vurderinger alene, kartlegging er helt nødvendig og grunnlag for blant annet å avdekke språkvansker, identifisere utviklingspotensial, og legge grunnlaget for tiltakstenkningen.  

Økta prøver å gi svar på hva du kan gjøre når du er bekymret for at et barn kan ha språkvansker.   

Følgende dokumenter bør skrives ut før økta: 

Økt 4: Tidleg innsats 

Målet med økta er å utvikle forståing for kva tidleg innsats inneber for barn med språkvanskar og undersøke korleis ein i begynnaropplæringa kan jobbe førebyggande gjennom tidleg innsats.

Tidleg innsats er eit grunnleggande prinsipp i opplæringa. Det inneber å setje i verk tiltak tidleg i eit barn sitt liv eller så snart eit behov er avdekt. Tidleg innsats er å legge til rette for god språkutvikling og å førebygge utvikling av språkvanskar. Det handlar om å fange opp og følgje opp, og å betre barnet sine føresetnader for læring.

Følgende dokumenter bør skrives ut før økta: 

Økt 5: Hvordan legge til rette for elever med språkvansker?  

Målet med økta er å undersøke hvordan man kan legge til rette for et godt språkmiljø for elever med språkvansker.

Følgende dokumenter bør skrives ut før økta: 

Økt 6: Spesifikke tiltak – begrepsundervisning 

I denne økta ser vi på tiltak som kan fremme språklige og skriftspråklige ferdigheter hos elever med språkvansker. Systematisk begrepsundervisning kan bidra til økte språklige læreforutsetninger hos barn og unge og dermed øke deres lærelyst.

Følgende dokumenter bør skrives ut/lastes ned før økta: 

 

Forankring i læreplanverket: 

I Overordnet del (2017) står det at «skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.» Dette må også inkludere de elevene som har språkvansker, som strever med å forstå eller uttrykke seg på morsmålet sitt. Tilpasset opplæring handler om hvordan skolen kan gi enhver elev opplevelse av mestring og læring, blant annet gjennom bruk av varierte arbeidsformer, pedagogiske metoder og ulike læremidler. Skolen skal ta hensyn til at elevene har ulike forutsetninger og vil ha ulik progresjon. Gjennom prinsippet om tilpasset opplæring skal elevene være inkludert i et fellesskap, møte utfordringer de kan strekke seg mot og oppleve mestring alene og sammen med andre. 

Målet med denne pakken er å gi lærerne redskaper til å både identifisere elever med språkvansker, og å utvikle et repertoar av verktøy til å tilpasse undervisningen slik at også disse elevene opplever mestring, utfordringer og lærelyst.  

Generelle tips knyttet til arbeid med Språkløyper: 

Arbeidet med Språkløyper bør være forankret i lokale planer der fagsamlingene er datofestet. Tiden som er oppgitt til hvert øktelement er veiledende, og du/dere som leder arbeidet kan gjøre lokale tilpasninger og utvalg. Når det er lagt opp til samtaler i grupper anbefaler vi mellom 3 og 5 deltakere i gruppen. 

De fleste øktene munner ut i oppgaver eller forslag til utprøvinger i egen praksis, og det er viktig at det er nok tid til å gjennomføre disse. Vi anbefaler derfor om lag en økt i måneden. Vurder hvordan oppgavene kan tilpasses den lokale konteksten på en god måte, hvilken periode opplegget skal planlegges og gjennomføres, og avtal når erfaringsdelingen skal skje. Før en går i gang med nytt fagstoff i en ny økt er det viktig at lærerne får tid til å reflektere over og dele erfaringer fra arbeidet som har blitt gjort i mellomtiden. På noen skoler vil det passe best å legge denne erfaringsdelingen i forkant av en ny økt, andre steder er det mest hensiktsmessig at gruppene som samarbeider bestemmer når delingen skal foregå. Det bør settes av om lag 60 minutt til gjennomgang av en ny økt, og 30-60 minutt til samlinger for erfaringsutveksling. 

Vi ser det som svært viktig at det blir satt av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene og praksisutprøvingene. Vi lærer ved å prøve ut, samtale, tenke, drøfte og reflektere. I Språkløyper ønsker vi å skape rom for refleksjon gjennom faglige diskusjoner rundt egen og andre sin praksis. Det handler om å øve opp et analytisk blikk, der en spør hverandre «hva gjør vi, og hvorfor gjør vi det?».

Noen pakker i Språkløyper passer å bruke felles i samlet personale, andre passer for utvalgte grupper av lærere. Arbeidet kan gjerne organiseres i form av faste grupper som samarbeider over tid. Disse kan organiseres ut fra trinn eller fag, men det kan også være fruktbart for utviklingsprosessene å sette sammen nye grupper på tvers av allerede eksisterende samarbeidsgrupper. 

 

Fagpersoner og fagmiljø som har utviklet innholdet i denne pakken: 

Johanne Ur Sæbø, Lesesenteret (pakkeleder), Jarle Midtgård Johansen, Hilde Terese Wahl, Hilde Vikebø og Hilde Brenne, Statped. 

NESTE  >