Bruk av pakken: Å være lese- og skrivelærer

Dette er informasjon om kompetanseutviklingspakken Å være lese- og skrivelærer til deg/dere som skal lede arbeidet i kollegiet. Her finner du en oversikt over innholdet i pakken og forslag til hvordan arbeidet skal gjennomføres.

Forberedelse:

Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen har hatt tid til å bli godt kjent med innhold og organisering på forhånd. Særlig viktig er det å ha satt seg godt inn i oppdrag til neste samling som ligger til slutt i øktene.

Målgruppe:

Pakken Å være lese- og skrivelærer er rettet mot lærere som underviser på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole.

Organisering:

Innholdet i pakken er fordelt på tre økter. Vi anbefaler at arbeidet med pakken organiseres på en av følgende måter: Enten ved å gjennomføre øktene slik de er nummerert over tre samlinger med oppdrag mellom hver økt, eller ved å ta alle tre øktene i ett som en del av en planleggingsdag. Øktene inneholder en veksling av formidling gjennom ulike filmer, refleksjonsoppgaver alene, i par og i gruppe og plenumsdiskusjoner. Det kan være en fordel at den/de som leder arbeidet har tenkt gjennom hvordan en vil dele personalet inn i grupper. Vi foreslår grupper på 3-5. Der store grupper eller hele skoler deltar bør en vurdere om det er mest hensiktsmessig å dele lærerne inn etter trinn, fag eller på tvers av etablerte grupper. Vi ser det som svært viktig at du/dere som leder gjennomgangen følger anbefalingene og setter av tid til samtale og refleksjon undervegs og holder fast på at oppdragene skal gjennomføres. Erfaring med kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap, viser at ny kunnskap først blir del av eksisterende praksis når deltakerne blir engasjert og utfordret til å prøve ut det de har lært.

 

Økt 2 har refleksjonsspørsmål og oppdrag i etterkant av de to filmene om Kunnskapsutvikling gjennom samtaler. Det bør brukes tid til diskusjon mellom visning av de to filmene, slik at deltakerne får tid til å bearbeide inntrykkene fra den ene filmen før de ser den neste. Men dersom en ønsker å endre eller tilpasse refleksjonsspørsmålene basert på skolens erfaringer fra tidligere utviklingsprosjekt er dette selvsagt mulig. Etter film 2 kommer et oppdrag om å formulere utforskende spørsmål. Dersom det allerede er bestemt hvem som skal samarbeide med hverandre i Språkløyper kan et alternativt oppdrag være å diskutere mål for samarbeidskulturen en ønsker i Språkløyper  og lage en plan over hvem som skal ta med data for diskusjon (slik at det går på rundgang og forplikter), i tillegg til å  formulere utforskende spørsmål som skal være faste innslag på møtene.

 

Økt 3 har som mål å sette i gang refleksjoner rundt eksisterende praksis i lese- og skriveopplæringa ved skolen. Dette er et viktig ledd i det å forankre Språkløypearbeidet i personalet. Refleksjon over eksisterende praksis er en inngang til å velge videre utviklingsområde/r.  For å sikre at alle spørsmålene blir diskutert, kan en la ulike grupper jobbe med ulike spørsmål. Alternativt kan halvparten av gruppene starte med spørsmål 1 og jobbe seg nedover kartleggingsskjemaet, mens den andre halvparten starter med spørsmål 12 og jobber seg oppover i skjemaet. Til plenumsdiskusjonen omkring forslagene til valg av utviklingsområder kan gruppene identifisere og sammenfatte hva som peker seg ut som hovedmomenter på lappene. Her må hver enkelt skole avgjøre hvordan det videre arbeidet på skolen skal integreres i skolens øvrige satsingsområder og møteplaner.

 

Utstyr:

Til alle øktene trengs det fremvisningsutstyr med lyd.

Økt 1: Tilgang til læreplaner i aktuelle fag og til vedlagte arbeidsdokumenter

Økt 2: Ingen

Økt 3: Kopi av kartleggingsskjema til alle og post-it-lapper.

 

Rammer:

Velger man å gjennomføre øktene over tre samlinger vil det ta ca 60 minutter å gjennomføre hver økt. Ønsker man å arbeide med alle økten på en planleggingsdag, vil det ta ca 240 minutt når oppdragene mellom øktene er inkludert.

 

Forankring i Kunnskapsløftet:

Presentasjonen i denne pakken bygger på lesing og skriving som grunnleggende ferdighet slik det blir presentert i Kunnskapsløftet (KL06) og i ”Rammeverk for grunnleggende ferdigheter” (udir 2012). I økt 1 vil deltakerene se nærmere på konkrete formuleringer knyttet til de fagene de underviser i.  

 

Fra ”Rammeverk for grunnleggende ferdigheter”:

    ”Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing.”

 

”Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne emner og å kommunisere med andre. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Utviklingen av skriveferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike skriveroller i kunnskaps- samfunnet. Å utvikle skriveferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å samfunnet.”

 

Kobling til andre kompetanseutvikingspakker og forslag til videre arbeid:

Det er anbefalt å starte med introduksjonspakken. Deretter vil kartleggingen og analysen i økt 3 legge et grunnlag for valg av neste pakke/pakker.